Dag 15
Plettenberg Bay til Cape Town - 524km



image
Etter nok en halvvarm natt sjekket vi ut i ellevetiden og tok fatt på dagens etappe.
Vi kjørte videre på N2 og passerte raskt den lille idylliske byen Knysna, for videre og hele landskapet her minnet oss skrekkelig om strekket hwy 101 langs kysten i nord California og Oregon.
Vi kostet på videre langs kysten og kom etterhvert til den halvstore byen George hvor det så beleilig lå et kjøpesenter med en McDonalds plassert utenfor, det betydde at det ble en rast for litt mat.
Nå begynte motorveien, og denne strakk seg noen mil helt til Mossel Bay hvor vi egentlig hadde tenkt oss innom, men ivrige på å komme tidlig frem for dagen droppet vi dette besøket.
Det fortsatte i 130 kmt fart og vi passerte steder som Riversdale, Heidelberg og Swellendam.
Ved sistnevnte sted passerte vi et par nasjonalparker men som nevnt hadde vi bare lyst til å komme frem, dermed ble det bare med tanken å kjøre innom.
Det samme var tilfellet da vi like etter passerte avkjøringen til Afrikas sørligste punkt, noe som ville kostet oss 20 mil ekstra på antakelig dårlig vei. Vi kjørte bare på videre og passerte strutsefarmer og diverse annet. Noe vi derimot hadde tenkt å ta oss tid til var et besøk i Stony point penguin colony, men her var det noe rart med vegnummereringen i virkeligheten versus kartet så vi blåste likegodt rett forbi. Da vegen begynte å stige skjønte vi at noe var galt men gadd ikke snu, vi tenkte at da fikk vi heller kjøre tilbake hit i løpet av oppholdet i Cape Town da det ikke var så altfor langt unna.
Over åsen, eller fjellpasset som de kalte det, passerte vi mange vinmarker før vi rullet ned igjen fra Sir-Lowrys Pass og fikk et vannvittig utsyn over Cape Towns forsteder så som Strand og Somerset West og hele False Bay.
Vi nærmet oss nå faretruende Cape Town og var blide og fornøyde med at det fortsatt var lyst, men det var bare ett aber; vi hadde ikke notert oss navnet på hotellet vi hadde booket rom på og Pcn som jo hadde den infoen lagret var strømtom. Dermed startet jakten på enten strøm eller internet. Jakten tok oss både innom Shell, hvor det ikke var strøm i kontakten og McDonalds som skrøt av gratis nett. Langs vegen passerte vi det verste slumområdet vi har sett her i Sør Afrika, det minnet om en blanding av favelaene i Brasil og slummen i India med boplasser bestående utelukkende av skrapmetall og gamle treplater. Det er helt utrolig at det går an å bo slik! Her spilte de fotball på noen gresstubber ved motorveien, og på en annen gressflekk gjetet de noen geiter...
Ikke før vi var så å si i downtown Cape Town var vi heldige og fikk nett på McDonalds, da ble ting så mye enklere og vi kunne relativt enkelt guide oss frem til hotellet.
På hotellet, Rockwell all suites hotel, kunne vi fornøyde konstatere at vi hadde gjort et scoop ved å book rom her. Hotellet ligger midt i mellom sentrum og waterfront og har utsikt rett opp til Table Mountain fra verandaen. Rommet, eller leiligheten som det tross alt var, hadde stor stue, kjøkken, to soverom med tilhørende bad og en stor balkong.
Etter innsjekk ble det noen øl og drammer på balkongen før vi bestilte en drosje til byens eneste casino, Grand West Casino. Dessverre for oss lå dette en relativt langt drosjetur unna hotellet, men vi kom da frem for en 200 lapp, 200 ZAR altså, eller rundt 130 NOK.
Casinoet var forholdsvis stort så her lå det an til stor trivsel, det eneste skåret i gleden var at Cape Town har innført nye skjenkeregler startende fra første Januar i år, det vil si at de stoppet sjenken klokken fire. Vår mening er at et casino er ikke bra uten døgnåpen sjenk! Derav; Johannesburg og Durban, PASS, Cape Town, STRYK!
Etter sjenkestopp fikk vi taxi med en ire i en falleferdig Golf I tilbake til hotellet for litt søvn.

Trykk for å se dagens bilder (15)